18/08/2018
Gudmund Harlem (far til Gro) (til venstre i bildet) og andre APmedlemmer stemte for at sjøfolk ikke skulle få krigspensjon i det hele tatt, fordi AP da kunne sitte med hele pengebeholdningen som tilhørte sjøfolkene.
I følge Lars Gjendemsjø sin bok ble det bestemt av myndighetene at sjøfolkene skulle rangere under alle andre, under motstandsfolk på land, under hæren og under fanger. Og de skulle ikke få noe hjelp, tvert i mot var de i mange tilfeller skyldig staten penger når de kom tilbake. Dette var på grunn av det såkalte familietrekket, som det ble bestemt at familien hjemme i Norge skulle ha og rederne skulle betale inn. Men i mange tilfeller betalte ikke rederne det de skulle og sjømannen kom hjem og ble presentert for en stor regning fra staten. Det kunne være opp i 10.000 kroner som de måtte betale i avdrag. Der var det ingen nåde eller ettergivelse eller kreve pengene inn fra rederne, nei den enkelte sjømann måtte selv betale. Krigspensjonloven av 1946 satte sjøfolkene i en lavere gruppe enn militære, fanger og motstandsfolk hjemme. Et mindretall i lovkomiteen gikk enda inn for at de ikke skulle tilkjennes krigspensjon i det hele tatt (Gudmund Harlem og andre AP medlemmer.) Først etter tilleggsloven av 1968 kom de noenlunde på linje med andre.
Unnskyldningen til myndighetene var at "de var alkoholikere" og ikke fortjente noe. Det var et menneskesyn fra myndighetene og et ovenfra og ned syn som hang sammen med de store pengene de kunne stjele fra denne gruppen ved å diskreditere dem.
