26/07/2020
Sterk lesning! 💔 Anonym historie fra en som fikk mange somre ødelagt av en pappa som drakk:
«Jeg kan ikke huske en eneste sommer vi var på hytta på Hvaler der pappa ikke drakk. I år er den første. Nå er han 81 år og jeg 46. I fjor fikk han kreft og klarte heldigvis å bli rusfri. Somrene på Hvaler var hans fristed, ikke mitt.
Vi hadde hytte på en øy, på naboøya lå det både pub og ølutsalg. Som barn ble jeg sittende i mange timer å vente på at pappa skulle bli ferdig med «bare denne siste ølen». Jeg lærte meg heldigvis tidlig å kjøre båt for etter mange timer med venting endte det som oftest med at han måtte krabbe ombord.
En gang han skulle kjøre selv fikk han ikke båten i gir og han bakket ut sundet, hele veien hjem til hytta. Jeg var livredd for at han skulle gå på grunn, men det var også pinlig med alle menneskene som stod igjen på brygga og så på. Han var glad i å fiske og ofte dro vi ut i håp om å treffe på en steam med makrell. Mens jeg fisket jekket pappa pils etter pils og ikke sjelden lå han over rekka og spydde på vei hjem fra fisketur.
Jeg var flink til å passe måltider, planla for at vi fikk spist frokost, da be han ikke full så altfor tidlig. Jeg passet klokka og tenkte at får vi drøyd den ølen til etter frokost blir ikke dagen så verst. Gikk han over til whisky eller sprit visste vi at «helvete kunne brake løs». At de kverulante historiene vi hadde hørt tusen ganger før kunne gli over i psykisk og fysisk terror.
En gang det ble skikkelig håndgemeng mellom pappa og onkel rodde broren min over til naboøya for å ringe politiet. Jeg trøster tanta mi som var slått så hardt på begge ører at hun delvis hadde mistet hørselen. Jeg var 10 og min bror 16. Han hadde ikke nok kronestykker til telefonkiosken så politiet fikk aldri beskjed.
Vi levde i konstant alarmberedskap, planla måltider og rutiner, hadde med lommepenger vi hadde tjent selv i tilfelle vi måtte handle og pappas penger var blitt brukt opp på alkohol.
Etter sommerferien ble vi eksperter på bare å fortelle om de gode tingene: hvor mange ganger vi badet, hvor varmt det var i vannet, hvor mange makrell eller krabber vi hadde fisket. Pappas alkoholforbruk var det ingen som spurte om og ingen som snakket høyt om. Den lå bare som en søtlig, klissete eim som la seg som ei sovetåke over alt det som var for brutalt, flaut eller skamfullt til å kunne sies høyt.»
📷 Illustrasjonsfoto
