30/08/2026
For litt over en uke siden mistet standupmiljøeten en venn og kollega, Hans Henrik Verpe. Vi er et lite miljø hvor alle kjenner alle, og dette gikk hardt inn på oss. Jånni Kristiansen har satt ord på tapet og sorgen.
Det ufforutsigbare og sårbare livet rammet plutselig en familie, venner og et komikermiljø, da vi plutselig fikk den ufattelige beskjeden om at Hans Verpe døde brått og uventet fra oss alle, bare 39 år gammel. Hans var en en meget begavet kunstnersjel, med mange gode kvaliteter som han delte med oss. Han ga alltid sitt Stand Up publikum en helhjertet forestilling, med en stor innlevelse og dedikasjon, enten som komiker eller konfransier, hvor han var enestående. Han fylte rommet også med sitt sjakkbrett, som han bar med seg på klubbkveldene, til glede for sjakk-entusiaster i miljøet, eller så kunne han sitte ved pianoet, og fylle Josefine Vertshus med nydelig klassiske musikk. Og han tok gjerne frem de fantastiske trylle egenskapene sine, og skapte en stor undring med sine ferdigheter, som målbandt oss alle. Hans gledet også mange barn, med all sin kjærlighet og varme tilstedværelse i sine trylle forestillinger. Hans var en herlig, morsom og underfundig sjel, som var meget opptatt av filosofi og eksistensielle spørsmål, som han kunne snakke villig og lenge om. Livet til Hans var også preget av vanskelige perioder, situasjoner og livsvalg, som krevde en sterk vilje og pågangsmot for å løse og håndtere, som han bar med seg, i sitt altfor korte liv. Og i den andre enden av livet var Hans meget opptatt av helse, og være i fysisk god form. Det er ikke vanlig å løpe en maraton barbeint i Oslo sine gater, noe Hans gjorde. Hans ga meg, og kanskje andre, noen nye perspektiver og tanker på hva et hjerte og hjerne kan begjære hver for seg, og hvor "de" glemmer å kommunisere om fornuft, og det å utsette seg selv for fysiske utfordringer, press og fristelser. Hans døde i en periode av livet hvor han var fornøyd, og gledet seg over en nyansettelse som lærer, til diverse oppdrag og StandUpDeluxeFestivalen, hvor han skulle være konfransier i Eplehagen. Familen ga meg et tydelig ønske om at festivalen skulle gjennomføres, og bekrefte humoren sin betydning i vanskelige stunder, noe de var sikre på, og som ville glede Hans. Det er vondt å vite at Hans ikke er blant oss lenger, og det å tåle og bære sorgen, er krevende og vondt over tid, men vi skal ikke bare bære den for evig. Vi må også slippe den, og ta med oss alle de gode minnene og opplevelsen Hans ga oss, og forsette å ivareta det gode samholdet vi har sammen i miljøet, som var av en stor betydning for Hans, og betydde mye i hans sitt liv. Vi er alle i bunn og grunn bare enkle mennesker, som trenger hverandre i livene våre, som er fylt med ønsker og håp om gode og meningfulle liv. Igjen blir vi minnet om sårbarheten, så husk å se dine medmennesker, og gi hverandre bekreftelser på at vi alle har en betydining for at fremtiden skal bli en god tid. I sorgen blir jeg takknemelig over all glede som Hans ga, og livet gir meg. Alle gode tanker til dere alle fra Jånni, min kjære familie, og på vegne av Reis Deg Komikerklubb, med Hans i våre minner.
