30/08/2026
Jeg har lagt merke til er en del kristne som baserer sin tro på åndelige lover og prinsipper ofte har mer kunnskap om den åndelige verden enn mange av de som tilhører de tradisjonelle retningene.
Men samtidig har Gud så tydelig vist meg at å basere et trosliv på lover og prinsipper ikke er etter Guds hjerte.
En ting jeg har lært som kristen er at tilknytning og kjærlighet er selve fundamentet for hvordan et sunt Gudsforhold skal være.
Bibelen bruker gjennomgående bilder av foreldre og barn.
Fra spedbarnet som sovner ved mors bryst til hvordan et barn blir opplært og oppdratt.
Dypt fellesskap er beskrevet i hvordan de første menighetene fungerte. Det var ikke bare snakk om enighet i lære og et nytt sett med åndelige regler.
Himmelens Gud ønsket selv å være sammen med de som tok imot ham.
Regler og prinsipper gjør noe med oss mennesker som ikke er bra. Det dreper fellesskapet og kjærligheten.
Det får oss til å spise av Kunnskapens tre.
Og allikevel ser jeg at disse menneskene mange ganger forstår mer enn mange andre.
Jeg spurte hvorfor, og fikk som svar at de søker kunnskap. Og i Bibelen står det let og du skal finne. Så de finner det.
Men det blir i lengden ikke til velsignelse for dem.
Så hva skal vi gjøre? For Bibelen sier også at folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Altså er det ikke kunnskap i seg selv som er problemet.
Og Jesus kommer selv med svaret.
For de som stod til dommen sa Herre herre har vi ikke profetert og gjort under og tegn.
Men Jesu svar var: jeg kjenner dere ikke.
Så det vesentlige her er ikke hva vi presterer, men hjerteforholdet til Gud.
Hvorfor snakker da så mange om dette hjerteforholdet og ikke vokser åndelig?
De mangler kunnskap om både det ene og det andre.
Det handler mye om at vi egentlig ikke overgir oss helt og fullt.
Vi vil gjerne ha godfølelsen av Ånden på et møte, men vi søker ikke egentlig Guds visdom. Vi søker ikke etter å virkelig kjenne hans veier.
Vi må derfor være våkne på at vi har vår sanne kilde til ledelse og kunnskap fra Guds hjerte.
Ellers risikerer vi også å høre ordene: jeg kjenner deg ikke.
Et barn som har et sunt og godt forhold til foreldrene vil ha et dypt hjerteforhold. Men dette barnet følger også intenst med på alt de gjør for å lære mest mulig.
Og når kunnskapen har sitt utspring i et dypt hjerteforhold blir det sunt.
For kunnskap er feil om det er den som er i førersetet. Men når vi er dypt ledet av Ånden i sann kjærlighet og tillit vil kunnskapen fungere som tiltenkt.
Derfor er det viktig ikke bare hva vi lærer, men hvem vi kjenner.