27/05/2020
Reisebrev del 1: Ålesund - Håholmen
- Robin Halsebakk, Sølvtrans AS
Med forrige rotur friskt i minne var vi nå klare for nye eventyr med Ronja Hope. Denne gang i regi av -prosjektet.
På en hektisk mandag var vi så heldige å samle representanter fra flere lokale bedrifter med tilknytning til sjømat i Ålesund for å overvære starten på reisen til Ronja Hope. Alle møtte opp på Zuuma klokken 11.00, hvor de på kort varsel hadde disket opp med fantastisk sushi fra øverste hylle. Selveste Arne Hjeltnes var ordstyrer for arrangementet og ledet markeringen på en utmerket måte med gode spørsmål og historier om norsk sjømatnæring. Petter og jeg innledet med historien som ligger bak årets prosjekt og fortalte noen høydepunkter fra turen i fjor. Videre fortalte Karen entusiastisk om årets -tur og viktigheten av -kanpanjen for næringa. Selve høydepunktet var da Petter og jeg høytidelig overrakte årene til Karen, Thomas og Rune. Nå var det offisielt, Ronja Hope tilhørte Stim og . Avslutningsvis var vi så heldig å få besøk av Eva Faanes fra Kreftforeningen som holdt en rørende tale om bragden fra i fjor og ønsket Ronja Hope lykke til på reisen nordover.
Fra Hellebrua i Ålesund gikk startskuddet. Arne Hjeltnes, Petter Gunnarstein, Robin Halsebakk og Karen Kirstine Østerhus rodde ut av brosundet med 7-8 knop til øredøvende jubel fra de oppmøtte.
Hilsen Robin Halsebakk.
- Eva Faanes, Kreftforeningen
Jeg ble invitert til - markeringen i Ålesund for å overbringe en hilsen fra Kreftforeningen til roerne på båten Ronja Hope. Vår generalsekretær, Anne Lise Ryel har den æren det er å være gudmor til denne flotte båten. I Ålesund fikk jeg en varm velkomst av Arne Hjeltnes og Karen Kirstine Østerhus. Karen skulle lede turen, og Arne Hjeltnes skulle lage en film om reisen. Der møtte jeg også Robin og Petter som skulle ro første etappe. Robin og Petter rodde også båten i fjor, da fra Trondheim til Ålesund. I den forbindelse ble det ble samlet inn over 800.000 kroner til Kreftsaken. Denne gangen skulle båten roes fra Ålesund til Lofoten.
For noen fantastiske folk – for et engasjement, og for et mot! De setter nok en gang kreftsaken på (sjø)kartet, samler inn penger, skaper engasjement og gir håp om en bedre fremtid for mange kreftpasienter og pårørende. Jeg er imponert, stolt og ydmyk over å få være en del av dette. Tusen tusen takk til alle bidragsytere!
Hilsen Eva Faanes.
- Petter Gunnarstein, Sølvtrans AS
Værgudene var ikke med oss og bekymringene begynte tidlig på første etappe. Det var dårlige værmeldinger og utfordringen som sto for tur var den berykta Hustadvika. Etter et samråd i gruppen og hurtig tankegang så ble det bestemt at vi måtte ha hjelp til den første etappen. Skulle vi rekke de ulike arrangementene langs kysten så var vi helt avhengig å få båten nord om Hustadvika samme dag. Hvem var det da mest naturlig å spørre? Jo Hurtigruten «Nordlys» som lå i Ålesund. Arne Hjeltnes tok på seg oppdraget og vi fikk sende «Ronja Hope» til Kristiansund.
Ålesund havnevakt sammen med vedlikeholdsavdelingen troppet opp med en av arbeidsbilene sine som har kran og løftet «Ronja Hope» på kaien på kaien og videre var de behjelpelig å få den trygt om bord på «Nordlys».
«Båra» med mannskap gikk fra Ålesund til Håholmen for overnatting. Der ble det servert en smakfull middag med god vin til. Senere på kvelden ble det arrangert karaoke quiz men mye god latter.
Hilsen Petter Gunnarstein
- Thomas Vian Pettersen, STIM
Etappen Ålesund – Håholmen i robåten var relativt ensom for min del. Etter første etappe fra Brosundet og ut forbi moloen måtte Robin og Petter tilbake til Ålesund for å avslutte arbeidsdagen. Jeg ble plassert alene i båten på havet et stykke utenfor Ålesund. Her ble jeg satt til å ro alene mens de andre skulle fraktes tilbake til land. Jeg rodde og rodde, helt i min egen verden. Det eneste jeg hadde å høre på var min halvsure sangstemme i relativt fint vær.
Etter en time ble jeg oppringt fra følgebåten med beskjeden «Du kan snu, bare ro inn til Ålesund igjen. Vi hiver Ronja Hope om bord i hurtigruten! Været er alt for dårlig over Hustadvika…». Da ble jeg litt snurt, og bestemte meg derfor for å ro videre utover og ikke innover mot Ålesund igjen. Jeg tenkte for meg selv «De kan jo se til f*** å kom å hent meg lengre ut vess det e sånn det skal vær!»
De kom, jeg ble fraktet bak båten i tau til hurtigrutekaia i Ålesund, vi fikk båten på land og ombord på Hurtigruta med et hårstrå som margin.
Hilsen Thomas Vian Pettersen
