30/04/2023
Låven på Kirkerud har sett folk komme og gå. De som haster til en buss på riksveien, de på daglige lufteturer med hunden, folk som jogger, går og tusler, folk som skravler, folk som tier, folk som tenker, folk som hilser og slår av en prat.
Låven har sett korn bli sådd, regn som la det ned, aks som reiste seg igjen. Treskere i ulike tidsepoker, hesjing av gras og legging av gras i plansilo. Den har hørt hester knegge, haner gale, okser raute, hunder bjeffe, katter mjaue, mus pile over låveplankene og svaler pipe fra redet oppunder bjelkene.
Låven på Kirkerud har også hørt stille klimpring på gitar, hot jazz fra kultursiloen og rammet inn forestillinger som Hjem på hjul. Den har lært seg forskjellen på lyden av luftavkjølte boblemotorer og amerikanske muskelbiler. Den gode, gamle låven har rommet stemningen på julejazz med toner fra både nye stemmer og erfarne blåsere.
Denne låven har sett familier komme og reise videre, sett barn vokse opp og fly ut av redet. Den har hørt forsikringen fra en trofast venn, asketreet: Vi to blir stående. Fra kvisten mot dalen hører vi låven synge en vakker strofe til oss: Takk for alt vi har delt. Lykke til på ferden sør i bygda!
Låven på Kirkerud skal nå ta i mot en ny tid. Vi ønsker nye eiere lykke til på Kirkerud og lar asketreets forsiktige hvisking til den rødmalte låven bli stående.
Takk for oss!
💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙