01/07/2026
Årets (uoffisielle) St. Hans-bål 🔥
Dagen begynte som vanlig, men det var tross alt St. Hansaften – og en ekstra spesiell dag, ettersom Mamma-Heidi fylte 80 år! Vi hadde tenkt oss ut for å feire dagen med en lunsj i El Burgo.
Heidi: Jeg satt på kontoret for å gjøre ferdig noen prosjekter før lunsjen. Plutselig hørte jeg et lite smell. Hundene driver jo alltid med så mye rart, så jeg tenkte ikke mer over det før jeg hørte en merkelig raslelyd – som papir som krølles sammen.
Harald: Han sto på kjøkkenet med TV-en på da alt plutselig ble bomstille etter et kraftig lysglimt. Han tenkte ikke over det annet enn at sikringene hadde gått.
Jeg gikk ut for å sjekke hva dette papiret kunne være, var det hundene som drev med sine fantestreker igjen? Men neida. Oppe ved naboens vannbasseng sto flammene høye.
Jeg fikk sklidd inn i et par flip-flopper og i farten røsket tak i vannslangen med byvann. Denne var for kort, så den ble forkastet. Så tok jeg tak i den som var 100 meter lang og tredd gjennom gjerdet. Jeg mistet utrolig mye verdifull tid på å få dradd den ut og slept den opp til flammene.
Siden vannslangen var koblet til vannbassenget, var trykket elendig, men jeg fikk da piplet ut nok dråper til å slukke ytterkantene av brannen. Trodde jeg. Små flammer dukket opp her og der, og panikken begynte å krype inn da flammene spredte seg oppover mot huset til den ene naboen og nedover tomten til den andre. Det var heldigvis lite vind denne dagen, men noe var det som tok tak i flammene.
Etter å ha ropt febrilsk på Harald flere ganger, fikk jeg endelig oppmerksomheten hans. Mens jeg kjempet mot flammene, ringte han 112 og ba om en engelsktalende person. Det tok en evighet! Da operatøren endelig svarte, fulgte en langtekkelig affære med helt absurde spørsmål i en slik akutt situasjon. Det er juni, i campoen, i Spania, og vi har ikke sett regn på ukesvis. Spiller det noen rolle om vi bor i et hus, nei, ingen trenger medisinsk hjelp, nei, ingen er skadet. Om og om igjen med de samme spørsmålene. DET BRENNER!
Flip-floppene føyk av gårde, og jeg stod barbeint på kullsort bakke med en torn i hælen. Torn ut, joggesko på og så tilbake til slukkingen.
Vi ante ikke hva som hadde startet det hele før Infoca (brann- og redningsmannskapet) ankom og pekte opp mot strømmasten. En høyspentledning hadde røket, og en gnist hadde startet brannen 10–15 meter unna. Innen de kom, hadde vi fått dratt frem en lengre slange med byvann og med skikkelig trykk. Infoca overtok denne og dynket hele området for å være 100 % sikre på at alt var slukket.
Etter hvert dukket både vannmannskap og Guardia Civil opp for å dokumentere hendelsen. Brannen laget et hull i naboens vannslange, så verdifulle dråper sprutet. Lang historie kort, dette ble fikset etter to dager.
Strømmen kom tilbake like før midnatt, men induksjonsplaten hadde fått seg en skikkelig trøkk i smellet – hver gang vi slår den på nå, går sikringene. Forsikringen dekker selvfølgelig ingenting, så nå venter en seig kamp mot el-verket. Vi tror ikke de vil dekke det, men jeg skal nå prøve!
Lunsjdaten vår ble avlyst fordi jeg ville gjøre ferdig det jeg holdt på med. HELDIGVIS! 🙏
Vi tør ikke engang å tenke på hva vi hadde kommet hjem til om vi hadde dratt til El Burgo. Hunder, hus, tomt. Sånn føles det altså å ha englevakt 😇
